De siste årene har det vært mye snakk om karbonlagring som et viktig tiltak for å begrense klimaendringene. I Norge samarbeider for eksempel oljeselskaper om å lagre CO2 på den norske havbunnen.
Ainara Nova, som forsker på CO2-konvertering, mener denne tilnærmingen er en kortsiktig løsning:
– Det brukes mye ressurser på å fange CO2. Det norske eksemplet med oljeselskaper som samarbeider om å lagre CO2 i porøse reservoarer under den norske havbunnen er problematisk. Det er dyrt, og i tillegg til at man ikke blir kvitt CO2-en, må man også overvåke lagringen. Derfor bør de nordiske landene også prioritere utviklingen av nye teknologier for karbonfangst og -utnyttelse som en langsiktig bærekraftig løsning.
Nova er forsker ved Universitetet i Oslo og Universitetet i Tromsø, og leder av Nordic Consortium for CO2 Conversion (NordCO2) – et nettverk for nordiske forskere som arbeider med kjemisk CO2-konvertering i Norden.
Hun forklarer at CO2 er et bærekraftig og billig råstoff som kan omdannes til andre produkter. Det kan for eksempel omdannes til metanol, som igjen kan brukes til drivstoff og andre produkter.
– Et grønt skifte kan bidra til å redusere karbonutslippene, men det vil ikke være tilstrekkelig. For å bidra til å redusere klimautslippene på en økonomisk bærekraftig måte og lette overgangen til rene energikilder, er det avgjørende å resirkulere CO2. En av hovedutfordringene er at det er svært ressurskrevende å gjøre dette i industriell skala.
Et eksempel finnes på Island, der Carbon Recycling International (CRI) var det første selskapet som produserte fornybar metanol fra CO2 og elektrolytisk hydrogen i industriell skala. I 2022 leverte CRI verdens største anlegg for konvertering av CO2 til metanol i Anyang i Kina, med kapasitet til å produsere 110 000 tonn metanol per år. Ifølge CRI kan anlegget fange 160 000 tonn karbondioksidutslipp i året, noe som tilsvarer å ta mer enn 60 000 biler av veien.
Lignende initiativer finnes i andre nordiske land, om enn ikke i samme skala. Det skyldes blant annet at CO2-konvertering er svært ressurskrevende:
– Utfordringen med å implementere disse prosessene i stor skala er at de krever mye energi for å oppnå en effektiv CO2-reduksjon. Dessuten må denne energien komme fra fornybare kilder. Dessverre er det utfordrende å få tilgang til store mengder ren CO2 og bærekraftig energi. Vi må derfor jobbe for å videreutvikle teknologien, sier Nova.
Oppbygging av ekspertise innen CO2-konvertering
Målet med NORDCO2 er å bygge opp kompetanse innen CO2-konverteringsprosesser på nordisk nivå. Siden 2017 har nettverket arbeidet for å fremme kunnskapsutveksling, initiere nye vitenskapelige samarbeid, utdanne nordiske studenter i fellesskap og organisere utadrettede aktiviteter.
NordCO2 har publisert over 70 publikasjoner som involverer ulike NordCO2-forskningsgrupper, og disse arbeidene har blitt sitert mer enn 1 500 ganger. Dette tallet er en indikasjon på økningen i vitenskapelig kvalitet som NordCO2 har frembragt gjennom nordisk samarbeid, og flere NordCO2-grupper har fått europeisk finansiering til samarbeidsprosjekter knyttet til CO2-konvertering.
Hva de nordiske landene bør gjøre
I den nylig publiserte NordForsk-rapporten Fast Track to Vision 2030 presenterer forskerne i konsortiet sine anbefalinger for fremtidig CO2-håndtering i de nordiske landene. De anbefaler at de nordiske landene:
- investerer tungt i forskning for å finne nye teknologier for karbonfangst og -utnyttelse. Eksisterende teknologier er ikke tilstrekkelige.
- investerer mer i å opprette flere oppdragsdrevne sentre for fremragende forskning som har som mål å redusere karbonutslipp, desentralisere karbonfangst og utnytte kjemi og biologi for å omdanne CO2 til verdifulle kjemikalier og drivstoff.
- informerer samfunnet om utfordringene knyttet til karbonfangst, -lagring og -utnyttelse (CCSU), de planlagte investeringene i CCSU-anlegg og behovet for høyt utdannede mennesker for å løse disse utfordringene.
Les mer:
