Kan Arktis drive det grønne skiftet uten å skade mennesker og miljø?

Få steder illustrerer dette så tydelig som Arktis. Under den smeltende isen og tundraen finnes enorme forekomster av kritiske mineraler. Men gruvedrift i nordområdene risikerer å forstyrre økosystemer og fordrive lokalsamfunn som har levd der i århundrer.

«Det er et slags paradoks,» sier seniorforsker Davor Vidas ved Fridtjof Nansens Institutt i Norge. «Vi har Parisavtalen, som setter klare mål for den grønne omstillingen. For å klare dette, trenger vi store mengder mineraler – men mesteparten av prosesseringen skjer i Kina. Så hvordan reduserer man denne avhengigheten uten å skape nye problemer?»

Hvorfor Arktis er viktig

Vidas er en av forskerne i et nytt forskningsprosjekt som skal undersøke hvordan de nordiske landene kan svare på det globale kappløpet om kritiske mineraler i Arktis. Prosjektet Critical Minerals in the Arctic (CRIMINA) varer fra 2025 til 2029 og samler eksperter fra fem nordiske institusjoner.

«På grunn av de økonomiske, geopolitiske og juridiske utviklingene vi ser nå, er det svært god timing at vi nå setter i gang et prosjekt om kritiske mineraler i Arktis,» sier Vidas.

«I Arktis finnes både viktige landbaserte forekomster, som på Grønland, og nye muligheter for ressursutvinning, slik som at Norge ganske nylig har åpnet for leting etter mineraler på havbunnen. Vårt mål er å samle relevant kunnskap – jus, politikk, økonomi, miljøpåvirkning og menneskerettigheter – og presentere dette for aktører som myndigheter, næringsliv og lokale og urfolksbefolkninger.»

Lokale perspektiver

Global oppvarming gjør arktiske ressurser mer tilgjengelige, samtidig som etterspørselen etter kritiske mineraler skyter i været på grunn av det grønne skiftet. De nordiske landene peker seg ut som potensielle nøkkelleverandører, men gruveprosjektene reiser alvorlige spørsmål om miljømessig bærekraft og urfolks rettigheter.

Gørild Merethe Heggelund, leder for CRIMINA-prosjektet og seniorforsker ved Fridtjof Nansens Institutt, forklarer:

«Spørsmålet er hvordan det er mulig å ha en bærekraftig utvinning eller utforskning av kritiske mineraler i Arktis uten å skade lokalbefolkningen.»

Hun viser til gruvebyen Kiruna i Nord-Sverige, der 12 000 mennesker må flytte på grunn av setningsskader fra gruvedriften. «Dette er et svært konkret eksempel på hva som står på spill for lokalbefolkning og urfolkssamfunn. Og i flere slike saker har det vært mye kritikk både mot offentlige og politiske institusjoner og mot næringslivet fordi de ikke har inkludert disse befolkningene fra starten av, men kun har involvert dem i etterkant av viktige beslutninger,» sier Heggelund.

Geopolitikk og Kina

Selv om prosjektet i utgangspunktet handler om bærekraftig utvikling av Arktis, vil det også ha en betydelig geopolitisk komponent, sier Vidas:

«Det geopolitiske er svært tilstedeværende i prosjektet. For når vi snakker om kritiske mineraler, må vi også snakke om Kina. Man kan si at Kina utgjør utgangspunktet for diskusjonen om kritiske mineraler i Europa og verden, rett og slett fordi Kina er så dominerende i de globale forsyningskjedene.»

Kina kontrollerer i dag rundt 90 prosent av den globale prosesseringen av sjeldne jordarter. Heggelund understreker at Kinas dominans ikke bare handler om geologi, men også om langsiktig industripolitikk:

«Kina har også all teknologien og kapasiteten, som vi mangler. De har investert i flere tiår, noen ganger uten umiddelbar økonomisk gevinst. Det er derfor det er så vanskelig for Europa å konkurrere. Dette er bakteppet vi ønsker å studere – hvordan de nordiske og europeiske landene kan svare på denne dominansen.»

Fra globale strategier til lokale konsekvenser

Ved å gjennomføre undersøkelser fra Grønland til Kiruna, håper forskerne å gi beslutningstakere konkrete politiske alternativer. Prosjektet vil publisere vitenskapelige artikler, policy-notater og arrangere årlige workshops på ulike nordiske steder.

«Som forskere ønsker vi å fungere som en katalysator mellom aktører – myndigheter, industri, urfolkssamfunn – for å sikre at politikken blir informert av det bredest mulige kunnskapsgrunnlaget,» sier Vidas.