Det er et av de sentrale spørsmålene i ROBOWELL, et nordisk forskningsprosjekt med forskere fra Danmark, Sverige og Norge som undersøker bruk av roboter i eldreomsorgen. Et hovedspørsmål er hva som skjer når maskiner tar over oppgaver som tradisjonelt utføres av mennesker.
Historisk sett kan velferdsteknologi forstås som et nordisk begrep som refererer til teknologiske løsninger som skal støtte både brukere og formelle og uformelle omsorgspersoner. Noen eksempler er fallalarmer, nattovervåkningskameraer, GPS-alarmer, bevegelseshjelpemidler samt medisindispensere og påminnelsesfunksjoner. Sosiale roboter eller sosialt assisterende roboter er maskiner som er utviklet for å utføre eller bistå med sosiale og/eller fysiske oppgaver.
Med den raske utviklingen innen kunstig intelligens (AI), kan disse robotene også være AI-styrt, og vil etter hvert kunne oppfatte, forutsi og handle ved å ta beslutninger på egen hånd. Å bruke disse robotene som velferdsteknologi, men også som aktører i eldreomsorgen, medfører nye utfordringer, men også spenninger.
Prosjektet har som mål å utvikle en nordisk modell for innføring av slike roboter i eldreomsorgen. Forskerne er fra Universitetet i Oslo, Syddansk Universitet og Kungliga Tekniska Högskolan, og tar sikte på å bidra til å løse en av vår tids store utfordringer: en aldrende befolkning og en voksende mangel på omsorgsarbeidere.
Prosjektleder Diana Saplacan Lindblom, forsker ved Universitetet i Oslo og førsteamanuensis ved Kristianstad universitet, fremhever at det ikke er et spørsmål om roboter vil bli en del av fremtidens omsorgstjenester, men hvordan samfunnet best kan forberede seg på innføringen og integreringen av dem, og hvor det er hensiktsmessig å gjøre det:
“Vi er nødt til å forberede oss på fremtiden og den kompleksiteten som ligger foran oss. Vi er kanskje ikke omgitt av roboter ennå, men utviklingen skjer raskt. Spørsmålet er hvordan vi sikrer at de introduseres på en måte som gagner både mennesker og samfunn,” sier hun.
ROBOWELL arbeider med tre ulike robotplattformer som opererer innenfor ulike bruksområder. Fra venstre: HospiBot i Danmark, en modulær robot utviklet for logistikk og driftsstøtte; Furhat i Sverige, en samtalebot; og TIAGo i Norge, en mobil robot som kan utføre fysiske og rehabiliteringsrelaterte funksjoner.
Mer enn et teknologiprosjekt
Roboter tilfører nye nivåer av kompleksitet til velferdsteknologien. I motsetning til mer passive enheter kan de bevege seg, samhandle med mennesker og i økende grad ta avgjørelser basert på kunstig intelligens. Ifølge Lindblom er det avgjørende å finne den rette balansen mellom effektivitet og menneskesentrert omsorg.
“Utfordringen er ikke bare å introdusere roboter. Vi må bestemme hvilke oppgaver som roboter skal gjøre og hvilke som skal utføres av mennesker. Det er klart at roboter kan hjelpe til med logistikk, overvåking og praktiske oppgaver og til og med noen grunnleggende sosiale funksjoner. Noen aspekter av omsorgen krever likevel menneskelig dømmekraft, relasjoner og etisk ansvar.”
De demografiske endringene skjer nå
Nordiske land opplever en rask vekst i antall eldre, og mindre tilgang på omsorgsarbeidere. Lindblom fremhever at denne ubalansen, som vil skape et sterkt press på velferdssystemene, ikke lenger bare er et fremtidsscenario:
“I årevis har vi snakket om demografiske endringer. Men disse endringene skjer allerede, og kommunene ser aktivt på hvordan roboter kan bidra til å effektivisere driften, ettersom de vet at det ikke vil være nok folk til å dekke fremtidige omsorgsbehov,” sier Lindblom.
Diana Saplacan Lindblom, prosjektleder for ROBOWELL.
Det er mulig å hevde at den demografiske endringen allerede har funnet sted: Norske myndigheter kunngjorde tidligere i år at det for første gang i historien nå er flere som mottar alderspensjon enn det er barn med barnetrygd.
Denne realiteten gjenspeiles i samtalene med interessentene i prosjektet. I Norge har eldretjenester, rehabiliteringssentre og kommuner allerede identifisert praktiske oppgaver som kan løses av roboter. I sentrum står hverdagslige oppgaver som logistikk, lager, rengjøring og transport.
I populærkulturen har roboter gjerne blitt fremstilt som avanserte maskiner med både fysiske og sosiale ferdigheter. Den teknologiske virkeligheten er mer komplisert. Ulike roboter har ulike evner, og de fleste er utviklet for spesialiserte oppgaver. Lindblom sier at forventninger hos brukerne ofte er høyere enn det robotene er i stand til:
“Folk blir ofte overrasket når de møter disse robotene. De forventer noe mye mer avansert. Roboter kan gjøre mange ting, men er ofte utviklet og programmert for spesifikke oppgaver. Det må også være lovverk og forskrifter på plass før mer avanserte AI-roboter kan tas i bruk og integreres i stor skala innen eldreomsorgen. Derfor er det viktig å identifisere realistiske bruksområder der velferdsroboter kan introduseres.”
Prosjektet legger derfor stor vekt på å identifisere praktiske scenarier der bruk av roboter kan være både mulige og verdifulle på både kort og lang sikt.
Nordisk tilnærming til felles utfordring
Flere tidligere europeiske studier om velferdsroboter har vært begrenset til enkeltland eller spesifikke teknologier. ROBOWELL vil ta et bredere perspektiv ved å kombinere ekspertise, erfaringer, roboter og forskningsinfrastrukturer fra hele Norden. Dette gjør det mulig å undersøke hvordan ulike velferdssystemer, regelverk og omsorgstradisjoner påvirker hvordan robotene tas i bruk.
“Det er ingen land eller universiteter har alle svarene. Til det er utfordringene for komplekse. Vi trenger innspill fra forskere, kommuner, helseorganisasjoner, beslutningstakere og sivilsamfunnet. Det nordiske samarbeidet gir oss en mulighet til å lære av hverandre i stedet for å gjenta de samme studiene parallelt,” sier Lindblom.
