Samelandsbrua mellom Finland og Norge
Samelandsbrua mellom Finland og Norge (Photo by Ninara, CC BY 2.0 via Wikimedia Commons)

Økende turisme truer Arktis, men nordiske forskere vil bidra til bedre regulering

Nordiske forskere undersøker hvordan lovverk og politikk kan holde følge med utviklingen, og hvordan de kan tilpasses for å ivareta både biologisk mangfold og samiske rettigheter.

Prosjektet Adapting Law for Moving Targets: Climate Change, Overtourism and Biodiversity in Indigenous Arctic National Parks (ALAMOT) handler om turisme i arktiske nasjonalparker, nærmere bestemt i Finland, Sverige og Norge. Områdene har fått status som nasjonalparker for å beskytte naturen, men de er like eksponert for klimaendringer som andre deler av Arktis, og turister søker seg i økende grad til opplevelser i nasjonalparkenes uberørte natur.

Prosjektleder Minna Pappila fra Finlands miljøinstitutt (Syke) tror at det fortsatt er mulig å handle før overturismen blir uhåndterbar:

– Overturismen er et voksende problem, og noen steder helt reell. Men jeg tror at når det gjelder Finland, og trolig også Norge og Sverige, så har vi fortsatt tid til å handle.

Forskerne studerer nasjonalparker i ulike deler av Sápmi, samenes hjemland som strekker seg fra Norge gjennom Sverige og Finland til Russland.

Researchers standing outdoors in the wilderness.

Forskere fra ALAMOT-prosjektet på et av sine besøk i villmarksområdene i Utsjok i Nord-Finland. (Foto: ALAMOT)

Mange bekker små

Et viktig funn er at turismen ikke er det eneste som belaster nasjonalparkene. Reinsdyrhold, skogbruk, gruveaktiviteter og annen infrastrukturelle inngrep foregår i samme landskap, mens klimaendringer er i ferd med å endre de grunnleggende økologiske forholdene.

Prosjektkoordinator Aino Lipsanen, som også arbeider ved Syke, sier at dette er områder der myndighetenes styring ofte er utilstrekkelig:

– Vi har funnet at en svakhet ved styringen på dette området er håndteringen av de samlede virkningene av ulike former for arealbruk, der turisme bare er én del. Finsk lovgivning skal ivareta samisk kultur, men når det gjelder å vurdere slike akkumulerte negative virkninger, er det en klar svakhet at det er det egentlig ingen som gjør.

I prosjektet forenes fagdisipliner som biologi, jus, turismeforskning og andre samfunnsvitenskaper. Forskerne undersøker ikke hva lovgivningen sier og hva som skjer når den iverksettes i avsidesliggende arktiske områder.

Det er en distinksjon som har betydning. Ifølge forskerne har eksisterende regler liten effekt dersom de ikke kommuniseres, implementeres og håndheves. Fra sine workshoper med samiske deltakere har de erfart at turister og turistbedrifter ikke alltid vet nok om samiske rettigheter og livsgrunnlag, eller de mulige konsekvensene av egne aktiviteter.

Samarbeid med samiske samfunn

En sentral del av ALAMOT er å involvere samiske rettighetsholdere og lokalsamfunn direkte i forskningen. Vitenskapelige metoder kombineres med intervjuer, workshoper og innbyggernes kunnskap. Urfolk anerkjennes som eiere av kunnskap og erfaringer som kan forbedre forståelsen av hvordan lovgivning og politikk fungerer i praksis.

For Minna Pappila er beskyttelse av samisk kultur tett forbundet med å beskytte arktiske økosystemer:

– Et generelt utgangspunkt for oss er at samenes rettigheter, og urfolks rettigheter generelt, er beskyttet gjennom både internasjonal og nasjonal rett, blant annet gjennom grunnloven og annen nasjonal lovgivning. Det er selvsagt viktig å beskytte disse rettighetene i seg selv. Men personlig mener jeg også at når vi beskytter samisk kultur, beskytter vi samtidig naturen. De to henger sammen.

Prosjektet har utviklet spesifikke etiske retningslinjer for deres arbeid med samer, og søker fritt og informert forhåndssamtykke fra lokalsamfunnene som deltar. Et siktemål med samarbeidet er å forsøke å utvikle anbefalinger som forskerne kan ta med seg videre.

Aino Lipsanen understreker at forholdet til samfunnene skal fortsette gjennom hele prosjektperioden:

– Vi gjorde mye forarbeid før vi foreslo disse samlingene. Vi snakket med lokalsamfunnene om de var interessert i å delta, og hvilken tid på året som passet best for dem..

Lipsanen forteller at de i løpet av en uke gjennomførte workshops og intervjuer med nesten 30 personer fra ulike landsbyer. Forskerne dro også på feltbesøk for å få bedre forståelse av de økologiske forholdene i de ulike områdene.

– For oss er det viktig at dette ikke skal være et av de prosjektene der vi bare dukker opp, henter ut informasjon og så aldri viser oss igjen. Med hvert lokalsamfunn diskuterte vi hvordan vi skulle fortsette samarbeidet, og hvordan vi skulle gi kunnskapen fra prosjektet tilbake på en måte som er nyttig for lokalsamfunnene.

Minna Pappila og Aino Lipsanen samarbeider med samiske lokalsamfunn for å forstå hvordan turisme og arealbruk påvirker natur, rettigheter og livsgrunnlag.

Fra reaktiv til proaktiv politikkutvikling

ALAMOT er fortsatt i en tidlig fase, og forskerne er forsiktige med sine anbefalinger før de har gjennomført sine sammenligninger og har diskutert mulige løsninger med samiske samfunn og andre interessenter. Men prosjektet har klare siktemål, nemlig omsette kunnskap om naturmangfold, turisme og klimaendringer til bedre regelverk og politikk.

Minna Pappila håper dette kan bidra til at myndighetene i større grad kan være i forkant av endringer, i stedet for først å reagere når problemene har oppstått.

– Jeg håper dette prosjektet kan bidra til å få bedre regler for turisme i nasjonalparker og villmarksområder. Lovgivningen virker litt reaktiv snarere enn proaktiv, og jeg håper at de samlede virkningene av ulike tiltak kan bli bedre ivaretatt. Innen turismen skjer det mange små ting som til sammen kan få svært negative konsekvenser.

Bedre turisme i Arktis handler samtidig om at de besøkende i større grad forstår hvor de befinner seg, og hvem sitt land de besøker:

– Jeg vet ikke om vi kan endre dette eller gjøre så mye med det. Til syvende og sist avhenger det av lovgiverne og hvordan forvaltningen vurderer forslagene våre. Men jeg skulle ønske at turistene i større grad forstår at de kommer som gjester til samenes hjemland, og at de oppfører seg respektfullt der.

Sign up to our newsletter

Get our newsletter to receive news and updates on NordForsk research areas and projects.

Sign up here