Verdens helseorganisasjon kaller luftforurensning den største miljømessige helsetrusselen i verden. Hvert år dør rundt 10 000 mennesker i Norden for tidlig på grunn av forurenset luft, men likevel er det stor usikkerhet rundt hvilke forurensende stoffer som er mest helseskadelige. Det skal professor Jørgen Brandt og NordForsk-prosjektet NordicWelfAir finne ut av.
Er det relevant for de nordiske lande at have et forskningssamarbejde om migration? Ja, mener Tuomas Martikainen fra Finlands Migrationsinstitut. Han har ledet arbejdet med NordForsks seneste policy paper, en oversigt over eksisterende viden på migrations- og integrationsområdet.
Fem nordiske forskningsprojekter om COVID-19 bliver nu skudt i gang og tager afsæt i de nordiske landes unikke sundhedsdata. Forskningen bidrager dermed til at højne kundskaben om COVID-19 ikke kun til gavn for Norden, men hele verden.
Often there are areas on the outskirts of a country where emergency response is rudimentary, located far from major cities and where critical infrastructure is vulnerable to these types of events. This is first and foremost untenable/indefensible for the citizens; however, authorities with emergency management responsibility need new methods in order to support the communities in their own efforts to build capacity, since the fire and rescue services do not necessarily have the capacity to carry out search and rescue operations as they are expected to in the future. One of the many challenges, besides the violent and devastating events themselves, is that the areas can also be threatened with relocation if the locals are unable to cope with the rising threats of climate change – this is critical for the Nordic societies in general.
Myndigheter på alla nivåer står inför ett antal kriser över hela jorden. Forskningsprojektet Collective Intelligence through Digital Tools (COLDIGIT) har som målsättning att ta fram ny kunskap om innovativa digitala redskap och tillvägagångssätt som kan hjälpa myndigheterna att hantera komplicerade samhällsprocesser i Norden.
Vi bryster os af en nordisk skolemodel, hvor alle har lige adgang til undervisning, men det var ikke nødvendigvis tilfældet for alle elever, da pandemien var over os, antyder ny forskning.
Staten vælger, hvilke lægemidler patienter får tilbudt, og i Norge får de alvorligt syge førsteprioritet. Sundhedsgevinster vejes op imod økonomiske omkostninger, men ændringer i dokumentationsgrundlaget for godkendelse af lægemidler sætter praksissen på prøve.
