Professor Jóhanna Einarsdóttir mener, at man i børnenes tidlige skoleår er nødt til at erkende den nye multikulturelle virkelighed, vi lever i, og fokusere på tilhørsforhold for at facilitere en bedre inklusion. I dag oplever børn med udenlandsk baggrund i højere grad end andre børn at blive ekskluderet og afvist i daginstitutionen og det første år i folkeskolen.
The Nordic Added Value 2030 project explores the conceptualization of the principle of Nordic added value across the work of the Nordic Council and the Nordic Council of Ministers, and the latter’s subsidiary institutions.
Hvordan har pandemien påvirket livskvaliteten til barn og unge i Norden? Det er temaet for konferansen «Blir alt bra? Pandemiens konsekvenser for barn og unge i Norden». Bli med på en lærerik, inspirerende og underholdende dag om et viktig tema.
Er det på høje tid at skræddersy daginstitutioner og de første år i folkeskolen? Det mener den hollandske forsker Barbara Piškur. Lærerne vil blive mindre stressede, og eleverne vil have lettere ved at deltage og føle sig mere hjemme i skolen. Lyder det for godt til at være sandt? Ikke i følge forskningen.
De nordiske landene har samarbeidet tett om samfunnssikkerhet i flere tiår, og i de siste årene er denne tradisjonen blitt styrket gjennom en rekke politiske initiativ på tvers av landegrensene. I 2016 ble fire prosjekter finansiert under Nordisk initiativ om samfunnssikkerhets utlysning om samfunn, integritet og IKT-sikkerhet. Nylig møttes de i Haag for å utveksle erfaringer og fortelle om hvordan det har gått så langt.
Professor Allan Krasnik frykter et Norden med enorme økonomiske og sosiale problemer hvis integrasjonen av flyktninger og migranter mislykkes. – Den nordiske velferdsmodellen handler om likhet og solidaritet og det er en overhengende risiko for et samfunn preget av ulikhet og konflikt hvis man gir flyktningene dårlige tilbud, hevder professor Krasnik.
